om parkering

Idag ble jeg oppringt av kommunen klokken 11 og fikk beskjed om at jeg måtte flytte bilen min, ellers ble den borttauet. Jeg tar mine støle ben fatt og småløper bort til bilen. Der fikk jeg møte to parkeringsvakter som lo av meg fordi jeg var så rask. Og heey, det ventet visst en bot på 500 kr på toppen av det hele.

Det er lov å parkere i gaten hvor jeg stod. Så på hvilket grunnlag fikk jeg bot? "Hindrer fremkommelighet. Andre biler kommer ikke forbi". bullshit. Jeg så selv at andre biler kjørte glatt forbi. Dessuten er det en BLINDvei, så det er vel ikke den mest trafikkerte gaten i byen?

Jeg er så forbanna at jeg nesten ikke klarer å sitte stille. Parkeringsvaktene går på tokt rundt skolen hver jævla dag i håp om å få håvet inn penger fra uskyldige og fattige studenter. Og jeg har ærlig talt aldri sett noen parkeringsvakter vandre rundt i andre boligstrøk og iallefall ikke blindgater rundt om i Horten. Satans mennesker.

Hvorfor skal elever ved hvgs måtte straffes for at kommunen ikke klarer å brøyte ordentlig?




Klagen er forøvrig skrevet og blir sendt i morgen. OM jeg skal ta rotta på dem!

Oppdatering.

Hei godt folk.

Av en eller annen grunn sitter jeg nå og blogger. Jeg har vært forduftet fra bloggverden lenge, men plutselig er jeg visst tilbake. Det kan ha noe med at det ikke er noe interessant å glo på på tven, eller så har det noe med at det er farlig mange minus ute. Hørte forresten idag at verden går under om det blir så kaldt i 2011 også, bare sånn at dere er forberett.

Grunnen til bloggstopp? Vel, jeg følte meg naken. Jeg følte at hvemsomhelst kunne lese mine ord og "kjenne" meg, og det syntes jeg var skremmende. Jeg ble rett og slett paranoid.

Men det at det fortsatt er noen lesere innom hver dag, til tross for at jeg ikke har skrevet på snart et år, må jeg si er smigrende. Det kaller jeg faste lesere! Jeg må nesten le. Og ja, det er for dere jeg skriver litt igjen. høhø
 
Mye har skjedd siden jeg ga lyd fra meg. Jeg har ikke tenkt til å nevne alt, men dere kan få noen stusselige stikkord:

- Studiespesialiserende, 3. klasse.
- 2010
- Lugg
- Pusebaby
- Flyttings
- Oppsagt jobb
- Nytt jobbintervju i morgen
- Lappen
- Roskilde
- Svineinfluensa

Nå føler jeg meg flink. Jeg har skrevet et blogginnlegg. Puh.



Send meg med jetfly tilbake til tusen varmegrader i skyggen, musikk og strawberry daiquiri.

gresset gror.

I og med at jeg ikke har blogget på over en måned så skal jeg gi dere en liten update over hva jeg har bedrevet tiden med, for jeg har faktisk vært veldig opptatt og altfor sosial i det siste. Jeg tror jeg vil begynne med å medele at jeg har blitt en stolt eier av en rød skinnende bil (les: med sportseter og spoiler!). Dessverre er ikke lappen i boks helt enda så jeg får bare sett og tatt på den hittil, men oppkjøringen er heldigvis rett rundt hjørnet. Jeg må nesten få skryte av at jeg klarte teorien på første forsøk, syv feil er akkurat passe det.

Men nok om bil, jeg har nemlig også fått meg ny jobb. Fant ut at servitør livet ikke er noe for meg. Så nå finner du meg på Floyd på farmandstredet i tønsberg, hvor jeg ikke gjør så mye annet enn å selge klær, smårydde og gi råd. Uansett, det er iallefall hittil veldig gøy, og jeg tviler ikke på at jeg kommer til å trives der.

Jeg bør vel også få med meg at jeg har brukt ufattelig mye tid på bakkenteigen med en knipe flotte mennesker, også kalt scenekunsten. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at vi har brukt hundrevis av timer på oppsettningen Ungen, som forøvrig ble en suksess.

En kort oppsummering: April har vært strålende.

står på egne bein.

Her om dagen sa kjørelæreren min til meg "du er en sånn, jeg klarer selv jente, du". Da gikk det et lys opp for meg, den forklaringen på meg stemmer så altfor godt. Fordi jeg vil klare selv, og det forundrer meg ikke om det var den første setningen jeg lærte meg, "klare selv". Jeg vil nemlig hele tiden bevise at jeg kan stå på egne bein og at jeg klarer å gjennomføre alt mulig - selv om jeg må innrømme at jeg ikke alltid kan. Dette gjelder det meste, jeg er en mester i alt jeg, til og med det jeg aldri har gjort. Et eksempel er skolen, jeg forventer å få toppkarakter i alle fag og på alle prøver selvom jeg ikke leser, øver eller dukker opp i timene. Får jeg det ikke til blir jeg sur. Jeg vet at dette er en av de verste innstillingene man kan ha, men det er ikke akkurat lett å kvitte seg med en livstil man har hatt hele livet. 

 
img1259

the sound of the beat

Nå er det ekstremt lenge siden sist jeg har blogget. Jeg lever enda, men jeg har bare mistet litt blogg-piffen. Og nå følte jeg at det var veldig på tide at jeg skrev noe, har begynt å bli lei av at "hurramegrundtjegerattenår" innlegget stod på toppen. Og om jeg enda har faste lesere (isåfall er dere ekstremt tålmodige), så har vel dere gått litt lei av det innlegge dere også.

Siden sist har hatt mye å gjøre og tiden løper fra meg, jeg klarer ikke å holde følge lengre. Av den grunn har bloggen blitt nedprioritert og jeg har latt skole, kjøretimer, kjæresten, venner og scenekunsten gå foran. Men når jeg sitter å skriver nå blir jeg påminnet om hvor gøy jeg egentlig syntes det er med dette blogg greiene. Jeg avslutter comebacken med et bilde som jeg er ekstremt stolt av.

img1612

Bildet tok jeg i Egypt til en fotoppgave jeg hadde i media.
Så vet dere det.

Hurramegrundt

Idag skal jeg kjøpe öl lovliv, drikke öl lovlig, komnme inn på utesteder lovilig. osv.
NÅ HAR JEG LOV TIL ALT! (nesten)

Hipp hipp hurra
jeg er 18 år idag


(Det er nå dere skal si gratulerer med dagen i kommentarfeltet!)

soon I'm gonna slip away

Nå er jeg så trøtt at jeg kan slukne vært øyeblikk, har nemlig ikke sovet min obligatoriske etter-skolen-lur idag. Det er nesten sånn at jeg lager snorkelyder her jeg sitter med det tunget hodet mitt på kneet og blogger. Hvorfor jeg gidder å blogge når jeg er i denne tilstanden vet jeg ikke. nedenfor har jeg tatt bilde av mine utrolig søte tøfler som varmer føttene mine i dette øyeblikk.

img6483

skatteetaten

Jeg har ikke fått skattekortet mitt i år, frikortet altså, og 50 % av lønnen min går derfor til skatt. Det er så forbanna irriterende at jeg har lyst til å skrike høyt og lenge. Jeg har prøvd i flere uker å få bestilt frikort, men skatteetaten får ikke fingern ut av ræva og sender det til meg. Derfor måtte jeg ringe dem i går, da jeg (endelig) kom inn på riktig telefon linje kom denne automatiske beskjeden: "Vi vil hjelpe deg så fort vi kan. Vi har 31 veiledere og du er nummer 179( ! ) i kø". Jeg satt med røret klint inn til øret i 26 minutter før jeg fikk kontakt med et menneske, da var jeg temmelig lei av stemmen på den automatiske beskjeden. Skatteetatfyren snakket med meg i 20 sekunder og ga meg null hjelp. Takk for ingenting! At jeg kan sende en melding som det står frikort + personnummer til 2080 visste jeg jo fra før av. Jeg kommer til å være fattig resten av året, jeg får vel bare begynne å glede meg til skatteoppgjøret på våren 2010!

penger



Unnskyld meg.

Jeg sluttet litt tidligere på skolen idag og tenkte "Hurra, jeg rekker bussen". Åsen bussen går nemlig ti på halv, noe som vanligvis passer timeplanen min usedvanlig dårlig. Da jeg kom meg på bussen satt det (som det alltid gjør på åsenbussen) bare 60 åringer ++. Ovenfor meg satt det to kvinnlige 80 åringer ++ som stirret noe voldsomt. Hun ene hadde dekket rynkeansiktet sitt med rouge, øyenskygge, eyeliner, maskara, pudder og det som er, bare følte for å nevne hvor fantastisk stygg hun var. Så peker hun på meg, ikke særlig diskré akkurat, og roper omtrent til venninden ved siden av (som sikkert brukte øreapparat) "Se på hun der a, hadde jeg vært ung så hadde jeg gått opp denne korte smetten!". Øreapparatkjerringa var fullstendig enig. Unnskyld meg altså! Men det er speilglatte bakker hele veien hjem, 8 minusgrader og jeg hadde på meg kjole (som sant nok var min egen skyld). Men selv om man er 80 år ++ så kan man passe sine egne saker, iallefall sånne oversminka-øreapparat-rynke-jævla. Gå å legg dere.

Dette har forresten vært den dritteste dagen på lenge. Bussturen var bare en liten (nesten) ubetydelig grunn.

stygg







Hun stygge oversminka hviske-tiske damen så sånn ca sånn ut. (bildet er hentet fra google)

konsekvenser

Det er urettferdig at man må ta konsekvenser hele tiden. Jeg ga leveren min en stor prøvelse i går, noe som var veldig gøy helt til jeg måtte ta konsekvensen av det når jeg våknet på morgenen idag og følte at kroppen min var væskeløs. Halsen min var som sandparir. konsekvenser. Og nå ligger jeg på samme sted som jeg omtrent har gjort i hele dag (på sengen). Jeg er kvalm som en konsekvens for at jeg kun har spist kake og kebab idag. Og jeg må bruke resten av kvelden og natten på å lese om vikinger som en konsekvens for at jeg ikke har orket å bla opp i historieboka før nå. konsekvenser; overensstemmelse mellom grunnsetninger og handlemåte. Det er urettferdig at man må ta konsekvenser hele tiden.


img1377

Men jeg er da ikke sint fordet
(bare veldig, veldig skuffet)

nude

nakenkonk

Jeg føler nesten at jeg har en plikt for å stemme på dette bildet som er med i nakenkonkurransen til hundrings. Av den enkle grunn at dette bildet skiller seg såpass mye ut fra de andre, og rett og slett er et perfekt nakenbilde. Og jeg syntes at alle som leser dette innlegget og er enige med meg skal gå inn på hundrings' konkurranse og stemme fram dette bilde, de også. Det er selvfølgelig lov å gå inn bare fordi dere liker å se på uskyldige bilder av nakene mennesker.

Nedtelling(er)

Klokken elleve idag fikk jeg den hyggeligste beskjeden jeg har fått på lenge, og har gått og glisa og fnisa etter det. Coldplay kommer på Roskilde'09! NÅ er jeg blitt ordentlig roskildegira og skal starte nedtellingen for fullt fra den dag idag, (det er hundreogfemtien dager igjen). Det kommer til å bli helt fantastisk, og hvem vet, kanskje det tilogmed blir bedre enn i fjor. jeg er glad.

Driver forresten med tre andre nedtellinger også for øyeblikket:
1. Kristoffer kommer endelig hjem (9 dager)
2. Jeg blir atten år og stor jente (10 dager)
3. Vi drar til Egypt (13 dager)

Jeg liker godt å ha noe og glede meg til.

mens jeg venter på å dø

rossi

Sjarmtrollet dere ser på bildet ovenfor er Richard Michael Rossi. Han gjorde noen feil i livet sitt og ble derfor dødsdømt i USA i 1983 og måtte leve under grusome omstendigheter i fengselet i over 20 år til han døde på fengseles sykehus i 2006. Før han døde skrev han en bok hvor han usensuret skildrer livet på en dødscelle i USA og hvordan de blir behandlet. Jeg leser denne boken, og føler for å dele litt av denne tragedien med dere. 

Richard vokste opp og ble avhengig av kokain på 70-tallet, han visste det var galt og klarte å slutte etter å ha vært avhengig en god stund. Han var dopfri i 3 år, til han i hans egen bursdagsfeiring ble tilbudt. Han klarte ikke å holde tilbake lengre. For å tjene penger stjal han en skrivemaskin og gikk fra dør til dør for å prøve å selge den. Han hadde kokain i blodet og hadde ikke sovet på et døgn, derfor var han paranoid og skjelven. Fyren han prøvde å selge skrivemaskinen til visste det var tyvegods og prøvde å prute på prisen, ellers ringte han politiet sa han. Han nevne også noe om et våpen. Her er hans egne ord om hva som skjedde:

"Da han gikk inn i et annet rom for å hente penger, innbilte jeg meg at jeg hørte noen snakke. Jeg var redd for at han ringte politiet. Jeg stormet inn i rommet. Han løp mot en skuffseksjon. Jeg trodde at han skulle finne revolveren sin, så jeg trakk min egen og avfyrte tre skudd i rask rekkefølge. Han døde på flekken. Jeg tok pengene"

Grunnen til at denne mannen ble dømt til døden var at han tok med seg pengene når han dro, da fikk han en fortjeneste av å drepe. 

Jeg blir av og til sittende å måpe når jeg leser, for jeg kunne aldri tenke meg at det er så ille tilstander på fengslet. Heldigvis er det ikke noe som heter dødsdom her i Norge, og jeg tror heller ikke at det er ille å havne i fengslet her som det er i USA. Det kan jeg umilig tenke meg. Jeg anbefaler virkelig alle som overhodet har noe interesse av å lese om å iallefall ta en titt på denne boken, som forøvrig heter "mens jeg venter på å dø". Jeg har lyst til å avslutte med et litt lengre utdrag fra boken som både er fint, trist og som viser at denne mannen hadde følelser. Personlig mener jeg at han ikke fortjente å dø, men det er en annen sak. Bare les det, selvom det ser langt ut. Det er verdt det.

"I den tidligere celleenheten vår hadde vi vinduer. Vi kunne se verden utenfor og puste inn frisk luft. Vi kunne kjenne lukten av regnet som pøste ned . Av og til kunne vi se en stjerne på nattehimmelen. Jeg hadde en celle i første etasje, og jeg kunne se fuglene som plukket i støvet for å finne mat. Fuglene ble vennene mine. Jeg pønsket ut en smart måte å kaste ut brødsmuler til dem på. Jeg rullet sammen et papirark til et rør som lignet på et sugerør, og så fuktet jeg noe gammelt brød. Jeg rullet deigen til små kuler som passet inn i røret. Når disse kulene tørket kunne jeg stikke røret ut gjennom de centimeterstore hullene i vindusnettingen og blåse brødet ut til fuglene mine. Fuglene lærte seg når de skulle komme til vinduet mitt. Etter hvert tok de voksne fuglene med seg ungene sine for å gi dem mat.  Ungene klarte ikke å spise selv, så de voksne fuglene plukket opp brødsmulene og matet dem med nebbet. En dag mens de spiste, hørte jeg frenetisk kvittring fra fuglene som satt på gjerdet. Et øyeblikk etter fikk jeg se en stor, hvit katt som lusket omkring og prøvde å snike seg innpå fuglene. Katten var også ute etter et måltid, men ikke brød. Fuglene ble skremt og fløy sin vei. Da katten gikk, kom de tilbake. Jeg hadde ikke lyst til å se noen av fuglene mine bli henrettet av katten. Da jeg kom til denne cellen og oppdaget at jeg ikke hadde noe vindu, var det et fryktelig sjokk. Det å ikke ha noe vindu er noe av det grusomste vi har blitt utsatt for. Vi har ingen port ut mot verden utenfor. Vi kommer aldri til å få se nattehimmelen, en stjerne eller månen. En måned etter at vi ble flyttet hit, klarte en fugl å klemme seg inn gjennom den to centimeter brede sprekken under døren til luftegården. Den fløy rundt i hele belgen en times tid, helt til politiet jaget den ut. Jeg liker å tro at fuglen så etter meg."


 

Irritasjon på høyt nivå

Jeg har nok en gang tatt fram paintskillza mine noe som endte opp i en ny header, som noen av dere kanskje allerede har lagt merke til. Jeg vet ikke om jeg liker den enda, det eneste jeg ble fornøyd med er krona, den ble kjempe fin om jeg må si det selv. Men, jeg tror jeg skal lage en ny header. Litt fordi jeg syntes det er gøy og litt fordi jeg har fritidsproblemer.


Jeg har forresten vært skikkelig irritert den siste uken. Jeg blir hissig bare folk ser på meg. Jeg har lyst til å bite, slå, sparke, skrike veldig høyt, spytte og sove.

Jeg er irritert på isen på gatene som gjør at jeg går et skritt og sklir 3 skritt tilbake, dere kan selv regne ut hvor lang tid det tar å kave seg hjem.

Jeg er irritert på tv2 fordi de alltid prioriterer sport foran hotel cæsar uten å spørre meg om tilatelse først. De sier ikke ifra engang.

 Jeg er irritert på ole lukkøye som ikke stikker innom meg om natten.

Jeg er irritert på det latterlige samfunnet jeg lever i som ikke klarer å fungere når det kommer snø, vi bor faktisk i Norge og man bør ikke si "jøss" når man ser ut av vinduet og det dette hvite dotter ned fra himmelen.

Jeg er irritert på økonomien min. Jeg eier nemlig så mye som 9 kroner for øyeblikket.


Listen kan bli lengre, men jeg orker ikke å bry dere med mine irritasjoner. Jeg vet godt hva roten til problemet er, men det gidder jeg heller ikke å bry dere med.


Don't fuck with me you fucking...fuck.

Gla'melding

Om 21 dager drar jeg til Egypt med den fineste kjæresten som finnes. jeeej. Jeg gleder meg utrolig myekame til å dra bort fra snø, slaps, kulde, skolen og Horten. Det blir så deilig. Det er best for dere lesere at dere er sinnsynkt misunnelig nå.
sharma




Jeg er ingenting.

jeg tror ikke at jeg er noe. jeg tror ikke at jeg er like klok som dere. jeg tror ikke at jeg er klokere enn dere. jeg innbiller meg ikke at jeg er bedre enn dere. jeg tror ikke at jeg vet mer enn dere. jeg tror ikke at jeg er mer enn dere. jeg tror ikke jeg duger til noe. jeg ler ikke av dere. jeg tror ikke at noen bryr seg om meg. jeg tror ikke at jeg kan lære dere noe.

Janteloven snudd på hodet. Jante gir uttrykk for all den intoleranse og misunnelse som det lille menneske føler overfor dem som er annerledes.

barten min

dsc00049dsc00050

det er ingen som liker hr. smith.

Jeg mangler en av de viktigste tingene som skal til for at jeg skal leve normalt. (Jeg vet ikke så mye om kroppen, så jeg vet ikke om det er en av de viktigste tingene. Men jeg vil påstå det). Vel vel, over til saken: immunforsvaret mitt eksisterer ikke. Det er ihvertfall veldig nær ueksisterende. Etter at jeg var ferdig med kyssesyken, hadde den forjævlige sykdommen ødelagt immunforsvaret mitt, og jeg har ikke gått lenge frisk av gangen etter det. Dessuten føler jeg meg aldri opplagt, jeg har aldri litt ekstra energi selvom jeg vil aldri så mye. Nå har jeg influensa, jeg var dårlig forrige helg også, men trodde jeg hadde blitt bedre og gikk ut av huset for tidlig, så nå er jeg enda dårligere. Great! Det passer meg veldig dårlig å være sofaliggene nå for da går tiden så inne i hampens sakte og jeg vil at det skal gå fort nå som han er borte, for da føles det ikke så evig lenge ut. Nedenfor ser dere et selvportrett.

syka

Men, frykt ikke! jeg har nemmelig noen gode nyheter også.

God nyhet nr 1: Jeg har kjøpt meg en lenge etterlengtet LP-spiller. Jeg har en haug plater, og det er helt fantastisk og endelig kunne spille de. Mine nye favorittsang er det er ingen som liker hr. smith - Ole Paus, hihi.

God nyhet nr 2: Jeg skal mest sannsynlig til syden i vinterferien. Denne ferien kommer til å tilbringes med Kristoffer, Madelein og Dennis.


Forresten, det blir ikke noe årskavalkade for meg. Jeg gidder ikke skrive alt på nytt, sånn er det bare.

Ha en fin fredagskveld, jeg skal sitte foran tven og sutre for at jeg ikke kan dra på jobb ikveld. Jeg trenger virkelig pengene! over og ut.

sint lovise

Nå har jeg skrevet på "mitt 2008" i over en time. Det var neesten klart for posting og jeg hadde lagt mye mye arbeid i det. Så KLIKKER nettet. Vanligvis blir shiten automatisk lagret, men neida! Så jeg vet ikke helt om dere får noe "mit 2008" i det hele tatt, jeg vet iallefall at jeg ikke gidder å skrive det på nytt akkurat nå. Jeg er sinna. veldig sinna. faen ta internet explorer, blogg.no, firefox som sletter seg selv hele tiden og 2008. (okei da, ikke ta 2008 faen.)

been left behind.

Jeg er syk. Influensa tror jeg det er. Jeg har iallefall intens hodepine, feber, kvalme også er jeg enormt slapp. Det har av den grunn var ganske slitsomt å i det hele tatt være på skolen de siste tre dagene. Faenskap altså.
Dessuten har han reist fra meg, han er mange mange mil unna, jeg liker det ikke.
Jeg har lånt bøker på biblioteket idag, to feite. Valgte de ut helt spontant igrunn, har aldri hørt om verken forfatterne på bøkene eller tittlene. Men noe må jeg jo ta meg til her jeg sitter og ikke orker å røre på meg.
Jeg pusler også puslespill når jeg orker, bilde av ei jente, 500 brikker, mange helt hvite brikker. Jeg syntes det er litt gøy, men jeg blir så støl i ryggen dagen etterpå.
Jeg skal begynne med kjøretimer nå, er jo tross alt myndig om en måned.
Det er 171 dager igjen til Roskilde'09 smeller igang, om du lurte.
Kanskje, men bare kanskje skal kommer det en oppsummering av mitt 2008 om ikke lenge.

img1282














IT'S EASIER TO LEAVE
THAN TO BE LEFT BEHIND.

Det ornær sæ te jul, folkens.

Jeg forstår meg virkelig ikke på mennesker som klager over jula. Eller, ikke jula generelt, men alt stresset i førjulstiden. Som f.eks. julegaver. Jeg har fått et inntrykk av at folk flest hater å handle inn julegaver og syntes det er et evig mas. Personlig så syntes jeg dette er en av de gode sidene av julen. Jeg er veldig opptatt av at gavene jeg gir til de forskjellige personene jeg er glad i skal være personlige og gjennomførte, derfor begynnte jeg allerede i november i år. Jeg klarer ikke la være å gå forbi ting som jeg syntes hadde passet perfekt til en person. Jeg liker også følelsen av å komme hjem med posevis av gaver i hendene og sjekke fangsten. Jeg bruker lang, lang tid på å pakke det inn. Det må jo se bra ut utenifra også. Hvis det mot formodning er noen jeg ikke har klart å finne noe jeg er fornøyd med til, at gaven liksom er halvveis og ikke for seg gjort, grurer jeg meg til at de skal åpne den. Tror dette med julegaver er temmelig viktig for meg.

Tilbake til dere late mennesker som syntes det er et helvettes pes. Hvorfor gidder dere i det hele tatt å kjøpe julegaver hvis det er så inni hampen stressende? Ingen tvinger dere. Hvis dere virkelig ikke har noe glede av å kjøpe inn gaver og gi de bort, ser jeg ikke vitsen. Dessuten så er det jo også mulig å handle på nettet om det er køene og folkemassene som plager dere. Så det så.

I morgen er det faktisk lillejulaften, allerede! Den skal jeg tilbringe med familien og kjærsten. Det blir nok julegrøt (som jeg SKAL vinne mandelen i, selvom jeg ikke er så glad i masipangrispremien), også er jo grevinnen og hovmesteren et must. Jeg gleder meg.

Alt ornær sæ te jul.

Fortreffelige fakta om fniselovise

Jeg er Lovise og jeg er jævlig sta. Jeg er født kverulant og finner alltid noen ord for å svare for meg. Jeg er avhengig av venner, kjæresten, kaffe, vann og snus. Og et par ting til da, for så vidt. Jeg er en ikke-røyker og forbanna stolt av det. Jeg liker å jobbe med detaljer. Jeg liker matte. Jeg tar på meg de klæra jeg vil og sier det jeg vil. Jeg skal ikke si at jeg ikke bryr meg om hva folk mener, men det forandrer ikke mine meninger og heller ikke hva jeg syntes er fint. På fredag var jeg en alkoholiker, og fant fort ut at det ikke er et yrke jeg skal bli når jeg blir stor jente.


Så vet dere det.

Jeg er utfordret

Iselin har utfordret meg til å skrive 6 ting om meg selv. Så da har jeg vel ikke noe annet valg en å gjøre dette, vil jo ikke være en pingle.

Okei. nå håper jeg dere er spente.


1. Jeg er 17 år, 10 måneder og én dag gammel.
2. Jeg har spist et rått fiskehjerte mens det enda hoppet.
3. Om en uke og 4 dager skal jeg drite meg loddrett ut foran hele skolen, altså ca 1300 folk.
4. Jeg skal til London snart.
5. Jeg liker å rydde i andres saker, men mitt eget rom er alltid rotete.
6. Jeg sover alltid på høyre side.

Løst fra verden

Idag har jeg blitt forfulgt av et ubeskrivelig lykkerus.
Jeg har hvert glad fra lilletåa til hårrota.
Jeg har rett og slett hvert i ekstase.
Og for de som ikke er helt sikre på hva ekstase betyr så er det en tilstand der en føler seg løst fra verden eller i umiddelbar forening med det høyeste vesen.
Jeg tror ekstase er det ordet man skal bruke når man har det gjennomført toppers, for hva kan vel være bedre enn å føle seg løst fra verden? Jeg kan ikke komme på noe.

Dere lurer sikkert på grunnen til hvorfor jeg har vært i et ubeskrivelig lykkerus idag. Men jeg må nok dessverre skuffe dere der, for jeg har ikke svaret. Kanskje det har noe med at det er første desember, kanskje barnet i meg har våknet, jeg liker å tro det.

Dagen min begynte fint, Kristoffer nussa meg hade og dro på jobb, jeg pakket opp kalenderene mine, tok bagen fatt (et par timer senere, vel og merke) og trallet meg avgårde til skolen. Jeg hadde noen fortreffelige Media timer med Siren og Helene hvor vi lagde en nokså fin anti-mobbing-kampanje.

Så begynte det å snø. Jeg gjentar, det begynte å snø. Da gjorde jeg som jeg gjør hvert eneste år, sang. "Det snør det snør, tidelibom, det er det det gjør, tidelibom, nå snør det mye mer en før, tidelibom og hutemegtu." Jeg og Madelein sang for full hals i kantina, og hadde det sabla koselig. Selvom jeg tror det var jeg som var mest ivrig.

Etter det vant jeg pakkekalenderen i klassen. Jeg tror jeg var like rød som en nisselue når jeg pakket den opp, for jeg blir av en eller annen grunn flau av sånt. Men en pose sure biler gjorde meg ikke i noe dårligere humør akkurat.
Jeg lekte katt og mus med historie læreren også forresten, jeg var musa. Jeg hadde nemmelig sneket meg ut av timen uten lov.

Så løp jeg hjemover og kastet snøballer. Helt alene. Og her oppe hos meg, på toppen av toppen av Horten, her er det masse snø.

Jeg er i ekstase, en tilstand der jeg føler meg løst fra verden.


img1270

This is me

this is me

Jeg har så sabla lyst på et sånt kamera.

Jeg var innom drea.blogg.no istad og så at hun har den mest fantastiske konkurransen jeg noen gang har sett i bloggverden. Eller konkurransen er for så vidt ganske normal, men det er premien jeg sperret øynene opp for. Hun skal nemmelig dele ut et speilreflekskamera, sitt eget speilreflekskamera.  Min første tanke var at dette kan jeg ikke gå glipp av, dette skal jeg ikke gå glipp av.  Men i og med at det er en fotokonkurranse så kikket jeg litt på de bidragene som allerede hadde kommet inn. Da var jeg ikke fullt så entusiastisk lengre, nå var det mer faen faen faen som stod i hodet mitt. Hvorfor må folk ta så sabla ålreite bilder? Jeg har ikke nubbsjangs.

Men allikevel så skal jeg delta, kun for den helt ubeskrivelige fine premien. Jeg kan ikke la være å prøve meg. Så jeg krysser fingrene og ber til Buddah, Allah og frelseren Jesus Kristus. For dette hadde vært den beste julegaven jeg kunne fått noensinne. Jeg vil ha! Så Drea, her er mitt bidrag:

mmb
Bildet er tatt i Frankrike, sommeren 07.

12 fine ting.

Nå sitter jeg hjemme med dunkende hode, tett nese, nysing, halsvondt også er jeg i tillegg enormt kvalm. Hurra. Har ikke ord for hvor kjipt det er.

Jeg muntres litt (veldig) opp ved tanken på alt jeg gleder meg til.

- Vamp konsert om en uke. Det blir så bra, og de kommer til og med til bakkenteigen.

- Minor Majority 4 desember. For to år siden ble jeg frelst, og jeg tør å påstå at jeg kan alle sangene baklengs ut og inn. Det kommer til å bli en helt sinnsyk opplevelse. Billetten har ligget og sett på meg for lenge nå. 17 dager igjen!

- Julebord med de aller aller beste den 12 desember. Det kommer til å bli utrolig koselig.

- Juleforestiling med drama klassen for skolen den 19 desember. Jeg vet dette pleier å være elendig og nesten flaut og se på, det er iallefall det inntrykket jeg har fått når jeg har sett på. Men jeg lover, i år kommer det til å bli brabra.

- Big bang konsert 19 desember. Trenger jeg si mer?

- Max Manus på kino og shopping i Oslo. Jeg vet at premieren på Max Manus er den 19, men i og med at det kræsja med Big Bang så er nok filmen like bra den 20. Kanskje det kommer et lite glimt av meg som en sminkeløs og jævelig dame fra krigen. Det hadde vært morro.

- 24 desember. Julaften.

- 31 desember. Nyttårsaften.

- 7 februar. 18 årsdag. Det er 81 dager igjen, det går fort.

- 27 februar. Sammenslått bursdagsfeiring (Stine og meg)

- 27 juni. Roskilde '09

- 27 juli. Ayia Napa med 12 av yndlingsjentene mine.



Så jeg føler igrunn at jeg ikke har noen god grunn til å slenge med leppa for at jeg er dårlig idag.

 

(Rettelse: jeg gleder meg selvfølgelig også til den 18 desember, for da blir iselin 17 år! og dagen etter der, altså den 19, skal jeg rope hurra for da har navnet til iselin bursdag. Beklager for at jeg kunne glemme det.)

"Kjøpe" julegaver gratis?

Har du lyst til å skaffe dere julegaver, ny mobil, godteri, osv. gratis?
Trykk på linken under, da vil du kunne samle poeng ved å trykke på linker og svare på spørreskjemaer, alt er helt gratis. Så hvorfor ikke?

Dette pointshop greiene er helt genialt.

PointShop.no

Aldri mer fred og få

Nå kan Ingrid Olava holde kjeft. Jeg er lei av at hun synger om den kalde fine tiden hvert femte minutt på radioen, uansett kanal. Ikke mistolk meg, hun synger jævla fint og det er en jævla fin sang. "Her kommer vinteren, her kommer den kalde fine tida". Hun har rett med at vinteren kommer, men det er så satans kaldt at til og med rompahøla til folk flest fryser til is. Og det er ikke så forbanna fint som hun skal ha det til, spørr du meg. Om jeg kunne endret teksten bittelitt så kunne hun synge så mye hun bare ville.

Her kommer vinteren
Her kommer den jævla kalde tida
Aldri mer fred og få


(Den siste setningen har ikke noe med vinteren å gjøre, det er generelt aldri mer fred og få. Uansett om det er vinter, sommer, påske eller halloween)

jeg fryser

Foto

Jeg slenger meg på hundrings' portrettbilde konkurranse jeg også. Det gikk nettopp opp for meg at konkurranse er et rart ord. Men uansett, jeg velger å delta med to bilder. Et av Oskar og et av Nils. (Nils har forresten vært borte i halvannen uke, og jeg er redd han ikke kommer tilbake. Stakkars pusen min)

Mine bidrag:

nilsepus
20061003alifefrankienewera
Les mer i arkivet » Januar 2010 » Mai 2009 » Mars 2009
hits